To ting som høres like ut, men gjær kvar sin jobb.
Lufting lager hull i jorda, slik at vann, luft og næring kommer ned. Én gang i året, vår eller høst, holder for de fleste. Vent til plenen er rundt tre år.
Vertikalskjæring river opp mose og gammelt dødt gress. Maks én gang i sesongen.
Best effekt: luft først, vertikalskjær etterpå, og strø et tynt lag grov sand (2–4 liter per m²) noen år innimellom.
«Pappa kjøpte vertikalskjærer. Pappa sei det va ein investering.»
Gjødsling
Ofte og lite slår sjelden og mykkje.
Start når gresset blir grønt og begynner å vokse – helst rett før det er meldt regn.
Tre til fem små runder i løpet av sesongen er bedre enn én stor.
Siste runde bør være høstgjødsel med lite nitrogen. Mye nitrogen sent gir myk vekst som tåler vinteren dårlig.
«Lillebror trudd gjødsling betydde å gi plenen sjokolade. Han har fått det førklart.»
Løv om høsten
Litt løv e mat. Mykkje løv e et teppe gresset ikkje får puste under.
Tykke lag med løv på plenen stenger ute lys og luft og kan gi sopp og vinterskader. Få det av før snøen kommer.
Et tynt lag kan du kjøre over med gressklipperen – da blir det næring for meitemarken.
I bed og under busker gjør løvet nytte som vinterdekke. Pinnsvin elsker en løvhaug å sove i – se deg for når du flytter den.
Løv blir til god løvmold i en våt sekk med hull i bunnen. Det tar et års tid.
Ikke brenn løvet. Lever det på gjenvinningsstasjonen eller kompostér det.
Rens takrenner og sluk vår og høst – oftere hvis du har store trær.
«Vi har lova naboan å ikkje blås løv tidle søndagsmorgen. Lillebror ligg uansett i senga da.»
